En ny vår for renholdsyrket?

 

Hvordan kan vi vise renholdsyrket på en måte som bidrar til å gi alle renholdere en fortjent respekt og anerkjennelse for sitt viktige arbeid? Yrket renholder er jo en ganske udefinert profesjon. Vi liker å kalle det profesjonelt renhold, men uten å ha en entydig definisjon på hva det faktisk innebærer å være en profesjonell renholder. Hvilken utdanning har en person som kaller seg renholder? Er det kun praktisk utdanning eller også teoretisk? Hva lærer man da om? Folk flest og kunder vet heller ikke hva som er kompetansemessige forskjeller på en renholder og en renholdsoperatør. Det bemerkes at kun 5-600 renholdere tar fagbrev årlig, noe som rimeligvis er positivt men burde være et langt større antall etter vår oppfatning. Og, glem heller ikke renholdsledelsen. Hvilken bakgrunn og kompetanse har de for å kunne ivareta denne særdeles viktige funksjonen?

 

Som kjent er det et krav til renholdsbedrifter å velge verneombud blant de ansatte, og deretter så snart som mulig sende den valgte på et obligatorisk 40 timers HMS kurs. Kurset skal gjennomføres etter helt klart definerte kompetansekrav. Så, hva sier loven om opplæring av renholdere? Ikke noe særlig, dessverre. Likevel, i følge arbeidsmiljøloven skal enhver arbeidsgiver tilby nødvendig opplæring som kreves for at medarbeideren skal være i stand til å utføre tildelte arbeidsoppgaver. Og, det er verdt å merke seg kravet om at opplæringen skal gis på et språk medarbeideren kan forstå. Men en felles fagplan for renholdsyrket eksisterer likevel ikke. Dette overlates til den enkelte arbeidsgiver, noe som rimeligvis gir et stort mangfold av interne fagplaner og ulike utdanningsnivå. De fleste er ikke i nærheten av nevnte krav som eksempelvis stilles til verneombudet.

 

Vi har i noen år hatt en ordning som innebærer at renholdsbedrifter skal være offentlig godkjent. For å bli godkjent må bedriftene sende inn diverse dokumentasjon til Arbeidstilsynet, som kan godkjenne eller avslå. Arbeidstilsynet gjennomfører også et stort antall kontroller hvor de følger opp hvorvidt bedriftene faktisk etterlever de gjeldende krav. Vi ser positive effekter av ordningen, hvor den useriøse del av bransjen i større grad siles ut. Likevel, mange mener at dokumentasjonskravene gjerne kan være strengere på flere punkt. Med henvisning til nevnte manglende felles plattform for utdanning av renholdere, kan nettopp det illustrere et punkt hvor man tenker at dokumentasjon av opplæringssystemer i bedriften bør kunne komme inn som et definert krav for godkjenning. Ved kontroller må det da selvfølgelig følges opp at arbeidsgivere faktisk gjennomfører opplæring i samsvar med planer.

 

En bransje i utvikling?

Hva som faktisk kan kalles utvikling er i mange tilfeller noe utydelig. Kvalitetssystemet NS INSTA 800 har for eksempel vært i bruk og elsket og hatet i 15 år. Systemet har for mange, både oppdragsgivere og leverandører, skapt flere problemer enn hva som er løst. Insta 800 er i seg selv greit nok om det benyttes etter hensikten, men viser seg likevel som vanskelig å gjennomføre i praksis for mange. Og, erfaring viser at dette er et system vel mest for de større renholdsavtaler. De fleste renholdsavtaler som inngås i dag gjøres derfor fortsatt uten system for definerte kvalitetsmål, og kun basert på arbeidsfrekvenser og omfang. Noen bedrifter og offentlige etater har utviklet egne kvalitetssystemer basert på behovsvurdering av renholdet, men vi har altså fortsatt ikke noen felles bransjenormer. I konkurranser ender man fortsatt som regel opp med at renholdsleverandøren med lavest pristilbud vinner, og da uten at man har inngått en tydelig avtale om hvilken rengjøringskvalitet som skal leveres.

 

På utstyrsfronten er det langt mellom de store revolusjoner, og vi ender opp med å la oss begeistre av at støvsugeren kan støvsuge på egen hånd, uten at noen holder i den. Eller at man for eksempel nå kan benytte Ipad med GPS for registrering av renholderens arbeidstid og rengjøringsområder i løpet av en arbeidsdag. Vi leser i Renholdsnytt om teknologiske nyvinninger, software og hardware som på ulik måte skal effektivisere renholdet. Likevel, mange arbeidsgivere kjøper fortsatt billigste moppeskaft uten teleskopfunksjon samt billigste mopp for å spare noen kroner. Dette altså selv om utstyr til rennholdsutstyr totalt sett utgjør en relativt beskjeden del av renholdskostnadene, mens dårlig eller feil utstyr lett kan gi renholderen ekstra belastninger som i neste omgang kan føre til sykemelding. Vi ser også ofte rundt om i landet renholdere som arbeider uten ordentlig uniform, gjerne kun med en Tshirt påtrykket firmaets logo. Vi tenker da lettere sarkastisk at for mange bedrifter kan det kanskje være smartere å ikke vise sin logo. Bruk noen kroner ekstra på representative arbeidsklær, og bedriftens renholdere utstråler at de har en arbeidsgiver med fokus på kvalitet.

 

Renholdsledelse er utfordrende. Blant annet mye på grunn av det faktum at rengjøring er ferskvare, og uventede ting skjer hele tiden. Utstyr må på plass og vikarer må skaffes. Samtidig har renholdsyrket medarbeidere fra nesten alle verdenshjørner, noe som gir store språk og kulturmessige utfordringer. Renholdslederen får lite tid til å lede, og ender opp mest som en administrator. Slik har det vært lenge. For 20 år siden gjorde vi en større studie hvor målet var å undersøke viktige faktorer som påvirker renholdernes motivasjon og trivsel i arbeidet. Øverst på ønskelisten var, ikke overraskende, behovet for å bli sett og få anerkjennelse fra sin leder, påvirkningsmuligheter samt sosiale relasjoner og godt tilrettelagte arbeidsdager. Motiverte og tilfredse medarbeidere er en vesentlig suksessfaktor for alle arbeidsgivere, og de er med sin positive utstråling et betydelig aktivum. Og, glem da heller ikke at dyktige renholdsledere er gull verdt for virksomheten.

 

Norge i omstilling

Skuta Norge har fått sidevind, og alt går ikke lengre rett frem. Også renholdsbransjen merker endringer, og må tilpasse seg nye utfordringer. Kunder kutter på renholdet, omfang, frekvenser og priser, og leverandører må vise fleksibilitet og justere sine avtaler. Allerede høye renholdsytelser blir enda høyere. Vi tillater oss da å minne om at alt har en grense, så også hvor mange kvadratmeter en renholder bør og kan forventes å rengjøre på en time. I vanskelige tider blir det ekstra viktig å ta vare på de ansatte, og forebygge økt turnover og arbeidsrelaterte helseplager. Har dere tilstrekkelig kompetanse innen renholdsfaget og renholdsledelse, fokus på kvalitetsmål i renholdsavtaler, renholdernes trivsel, motivasjon og helse, er organisasjonen godt rustet for å ri stormen av.

Del på Facebook
Del på Twitter
Del på LinkedIn
Lik innlegget
Please reload

Anbefalte poster

Ikke dropp håndvasken!

June 18, 2019

1/10
Please reload